I svart

Det som startet som en fiffig salgskampanje har utviklet seg til å bli årets mørkeste dag. Black Friday, dagen da vi liksom skal gå av hengslene for å spare noen kroner på “elleville tilbud”. Heldigvis har media de siste årene også hatt fokus på å opplyse om det som egentlig kan være villedende markedsføring og oppblåste priser i forkant. Kjeder taper penger og forbrukerne sitter igjen med ting de ikke nødvendigvis trenger.

I min lille del av møbelbransjen har vi lenge snakket om det å kjøpe færre men bedre ting. Vi er en liten menighet, men vi vokser. Fortsatt kan vi stolt vise frem et godt gjennomarbeidet produkt som er tegnet for å vare i generasjoner og som tåler å bli brukt. Litt motløs blir jeg, hver gang jeg ser en billigkjede kopiere kjente design og produsere med dårlige materialer i et lavkostland.

Tidligere i høst arrangerte jeg og noen venner “finloppis” i showrommet på Sandaker, litt for å få ryddet i skap og skuffer og litt for det sosiale. Det som skulle være et enkelt kveldsevent måtte fort utvides til tre dager med mange fine møter og godt med salg. Kjolen som jeg egentlig hadde investert i, men som jeg ikke kunne bruke mer, fikk seg ny eier -med litt mindre kropp enn den forrige. Bildet som jeg kjøpte på auksjon, men som aldri helt passet inn da vi flyttet, fikk seg en ny vegg å henge på og kom endelig frem i lyset. Den beste opplevelsen etter disse dagene, var at noe av det som jeg ikke hadde bruk for, var det andre som ble skikkelig glad for.

Jeg vil gjerne selge møbler. Det vil jeg helst gjøre så skånsomt som mulig for miljøet, for eksempel ved å stille krav til produsentene, være trygg på det jeg formidler av informasjon stemmer og passe på at jeg ikke firer på standarder for å selge litt mer.

I mitt eget hjem er utfordringen nesten alltid litt for mange ting på litt for liten plass. Med to små barn har vi stadig nye runder med klær som har blitt for små og må sorteres ut. Tiltak som å arve eller å sjekke Finn før du kjøper noe nytt bidrar til å få ned det totale forbruket både økonomisk og miljømessig. Når det gjelder alt annet, prøver jeg å gjøre som jeg selv forkynner, selv om det til tider er vanskelig med en jobb der jeg stadig ramler over skikkelig, skikkelig fine ting. Så med fredagen i vente har jeg følgende tanker som jeg håper du vil dele:

Kan det repareres om det går i stykker?

Kan det vare i flere generasjoner?
Er det gode materialer og kan det resirkuleres?

Kan prisen forsvare rettferdig handel? Hvem har laget det og hvor?

Og om du skulle tenke at det er greit å bli ferdig med julegavene før adventstiden begynner, så finn din nærmeste nisjebutikk, gå inn og snakk med de som jobber der og få hele historien bak de fine produktene de selger. Enten det er nr.9 i Sandefjord, Fabelflora i Bergen, Houz i Vinslottet på Hasle eller Korn i Buvika utenfor Trondheim, alle har de unike konsept med nøye utvalgte produkter, de har masse kompetanse og minst like mye lidenskap.

Tenk deg godt om, kjøp heller færre og bedre ting.